Arrangør: Fagerborg menighet.

Salige er de som sørger av Johannes Brahms.

Med Gunda Marie Bruce sopran, Olle Holmgren bass, Ullern Kanmerkor, Kristian Hernes klaver, Magne Fossum Løvdal klaver og dirigent Gjermund Brenne.

Om verket:

Ein deutsches Requiem ble påbegynt i 1861 og fullført i 1866 med seks satser, som opus 45. Ytterligere en sats ble i 1868 skrevet inn som verkets nummer fem. Den fullstendige tittel ved utgivelsen var Ein Deutsches Requiem nach Worten der Heiligen Schrift für Soli, Chor und Orchester (Orgel ad lib.).

De tre første satser ble fremført første gang 1. desember 1867 i Wien. Verket ble vel mottatt av publikum, men konserten huskes kanskje best for paukeslageren som hadde misforstått partituret. Ved et såkalt orgelpunkt i tredje sats, her en flere ganger gjentatt D, overdøvet paukeslageren sangerne fullstendig med sin iherdige hamring.

Brahms hadde nølt med å akseptere konserten i Wien, ettersom han allerede hadde lovet en uroppførelse av de ferdigskrevne seks satsene til kapellmester Carl Reithaler i Bremen. Reithaler var på sin side bekymret over at verket ikke inneholdt noe om Kristus. Brahms ble derfor bedt om å skrive inn noe uttrykkelig kristelig, men avslo dette. Konserten i Bremen fant sted i domkirken langfredag 10. april 1868 under ledelse av Brahms selv. Den hadde vært godt kunngjort og publikum møtte frem i et antall av 2 500. Kapellmester Reithaler hadde i tillegg engasjert Amalie Weiss for å fremføre arier fra Bachs Matteuspasjonen og Händels Messias, og det er antatt at han på denne måten løste sitt behov for et mer tydelig kristelig innslag i konserten.

Den komplette versjon ble første gang presentert for publikum i Leipzig Gewandhaus 18. februar 1869.

Rekviemet er i ettertid regnet som Brahms gjennombrudd som komponist. Det ble godt mottatt i samtiden og nådde 100 fremføringer allerede i 1875 i St. Petersburg.