Forslag til boklesning i godstolen din: Verden uten ende

Av Ole Robert Sunde

2015.gyldendal.no

Forlaget om forfatteren:

Sunde debuterte i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl, og har siden bok nummer to, Fra dette punktet trekker jeg en omkrets (1983), utviklet et forfatterskap som gjennom ulike sjangere: dikt, essays, prosatekster og romaner, danner en merkverdig, mangslungen helhet. Utgangspunktet er forfatterens arbeidsværelse i Thereses gate i Oslo, og omkretsen som trekkes derfra har en utstrekning både i tid og rom som skaper plass for det meste. Et selvbiografisk materiale kombineres med refleksjoner omkring et stort historisk stoff og tanker som henter idémessig tilfang fra så vel antikk som moderne kunst og filosofi. Slik settes individets historie i spill med den store historien.

Sundes prosa er formmessig utfordrende, preget av lange, slyngende setninger med tallrike innskudd, avbrutte dialoger, nitide detaljsansinger og overraskende assosiasjonssprang, men det er samtidig denne skrivemåten som gjør tenkningen i Sundes bøker så annerledes og forfriskende. Og fra å ha vært møtt med uforståenhet eller direkte avvisning hos de mer tabloide deler av litteraturkritikerstanden tidlig i forfatterskapet, har Sunde opp gjennom årene blitt solid etablert som en av de betydeligste og mest originale stemmene i norsk samtidslitteratur.

For romanen Krigen var min families historie (2012) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Forlaget om boken Verden uten ende:

Ole Robert Sundes oppmerksomhet er ustanselig rettet mot kunstuttrykk, av de forskjelligste slag, og fra nær sagt alle tider. I Verden uten ende retter Sunde blikket mot billedkunstnere som Michelangelo og Fin Serck-Hanssen, Vermeer og Lotte Konow Lund. Han leser bøker av Montaigne og Georg Johannesen, Defoe og Tor Ulven, Kipling og Jon Fosse. Han lytter til Muddy Waters og Arne Nordheim, Beach Boys og Charles Ives – og som alltid: Johann Sebastian Bach. Samtidig er Sundes møter med andre kunstneres arbeid springbrett for hans egen uforlignelige evne til å assosiere, til å trekke de merkverdigste paralleller, skape nye og overraskende forbindelser mellom kunst og levd liv. Og her er ikke bare essays om kunst: Sunde prøver å gå på ski, men ender med å skrive om langrenn isteden, og han gjør et helhjertet forsøk på å skrive en preken med ordet «sommer» som utgangspunkt.

Anmelderne om Verdens ende:

“Ole Robert Sunde tar smaksprøver av så mange, og serverer dem til lesere som tilbys overraskende sideblikk på gamle klassikere. Som når han slik formulerer sitt syn på Kafka: ‘Tenk bare på Kafkas ører, vingeformede, alveaktige, for å rømme vekk, hvis ikke for å høre det som er truende over stor avstand …’ Slik holder Ole Robert Sunde det gående gjennom disse over 600 sidene, velopplagt og insisterende med et aldri hvilende blikk eller øre (…) Bredden og mangfoldet imponerer i Verden uten ende, det samme gjør de mange overraskende koblingene mellom det nære og det fjerne, mellom levd liv og kunstuttrykk” . Turid Larsen, Dagsavisen

Ole Robert Sunde deltar sammen med 11 forfatterkolleger i Gamle Aker 12 – 12:

Forfatterne urfremfører tekster om situasjonen, stedet og historiske hendelser fra kirkens 900-årige historie: Gine Cornelia Pedersen, Maria Kjos Fonn, Eivind Larssen, Fredrik Høyer, Anna Kleiva, Maria Tryti Vennerød, Dan Aleksander Andersen, Nils-Øivind Haagensen, Kristine Næss, Tone Hødnebø, Bertrand Besigye og Ole Robert Sunde; 2015.paskeogpasjon.no/1766

Her link til tekstheftet 12 - 12 Gamle Aker fra 2014 hvor fjorårets tolv tekster inngår:  http://tinyurl.com/od9pgxj